Møt familien som vendte tilbake til sine røtter for å skape et nytt formål, forankret i gamle tradisjoner.

‍

Den røyklagte duften av whisky er gjennomtrengende, selv om vestavinden suser gjennom den store låven.

Marie Stjernholm ser på de tusenvis av tønner som er stablet lagvis opp mot taket, hvilende til fremtiden. Hun er fordypet i en tanke, mens en liten rynke former seg i pannen.

"Det skjer ikke hele tiden, men noen ganger tenker jeg på hvordan livet fortonet seg når oldefaren min var bonde på gården her, " sier Marie Stjernholm.

Hun er åttende generasjon på Gyrup Gård. Her vokste hun opp sammen med søskene sine, og her bor hun nå med sin egen familie, og driver gården som bonde, direktør og forretningsutvikler.

Gården fungerte tidligere utelukkende som et landbruk, men i dag avslører små skilt for gårdsbutikken og åpne dører at gården har gjennomgått en forvandling. For sammen med søsteren sin og deres to partnere, Andreas Poulsen og Jakob Stjernholm, har Marie skapt et whiskydestilleri der kjernen er kornet fra de omkringliggende markene, og hvor dørene er åpne for smakksoplevelser og omvisninger.

En hemmelig hobby

På en stor stein foran gården står navnene på de tidligere gårdeierne. Nederst på steinen står navnet til Marie Stjernholms far, Nicolaj Nicolaisen, som fikk ideen til whiskyproduksjonen – en idé som den nåværende generasjonen har kommersialisert og konseptualisert.

"Faren min hadde mange morsomme idéer og eksperimenterte mye i det små, selv om han holdt det for seg selv. Han hadde fått en idé om at man kanskje kunne lage whisky av det gode kornet han hadde dyrket," forteller Marie Stjernholm.

I flere år visste ikke familien hva faren gikk og syslet med. Men en julaften satte han frem små glass og åpnet det første whiskyfatet. Det ble et vendepunkt.

"Whiskyen smakte godt, men hadde også en helt egen karakter – den smakte som vår whisky. Av Thy, av låvene, av vårt eget korn," sier Marie Stjernholms svoger, Andreas Poulsen.

Da dagen kom hvor foreldrene til Marie Stjernholm skulle bestemme seg for hva de skulle gjøre med gården når de ble pensjonister, tok Marie, søsteren og deres familier avgørelsen om å flytte tilbake for å drive gården videre – både som landbruk og som whiskydestilleri.

"Det var vi som valgte å overta gården og drive den videre. Det var ikke noe press, men da vi først fikk tanken om å lage et whiskydestilleri hvor vi kunne invitere folk inn og vise frem vår lille del av verden, ble vi raskt sikre på at det var det rette for oss," sier Marie Stjernholm.

I dag har de to parene ansvar for ulike deler av virksomheten: fra kommunikasjon til drift, destilleri og omvisninger. Det er et tett samarbeid på tvers av familierelasjoner, hvor Andreas Poulsen blant annet har ansvaret for kommunikasjonen i bedriften:

"På samme måte som det er en gave å være bundet sammen, kan det også være utfordrende. Vi må lykkes, fordi det også er familierelasjoner på spill. Det krever at vi gjør oss ekstra flid med å ta hensyn til hverandre. Men slike ting henger ofte sammen," sier Andreas Poulsen.

En reise til verdens ende

Tyske turister blir vist rundt på gården, mens en liten gutt peker på kyrne ute på marken. Alt er sirkulært, noe som betyr at kornet til whiskyen dyrkes rett utenfor destilleriet.

"Det er fascinerende at man kan starte med noe av det enkleste i verden, en håndfull korn du har høstet fra åkeren din, og ende opp med noe av det mest raffinerte. Det er som en reise til verdens ende å skape denne flasken med sprit – det finnes ikke noe lenger å gå," sier Andreas Poulsen.

Veien fra kornet på åkeren til whiskyen som kan smakes i det ombygde fjøset, er kort. Det er nærheten, der man kan oppleve hele prosessen fra råvare til ferdig produkt, som gjør omvisningene hos Thy Whisky spesielle.

"Tenk at vi kan gjøre dette på vårt lille sted. Akkurat her på gården. Komme til verdens ende uten å bevege oss en meter," sier Andreas Poulsen.

For Marie Stjernholm handler whiskysmakingene og omvisningene også om noe større enn å dele whiskyen og prosessen. Det handler om å åpne dørene og finne tilbake til det som for henne er kjernen i Gyrup Gård.

"Gården har alltid vært et gjestfritt sted. Det er en ånd som sitter i veggene, og som vi må føre videre," sier Marie Stjernholm.

Et lager for fremtiden

Selv om Marie Stjernholm, Andreas Poulsen og deres partnere tok over og bygde videre på fundamentet som forfedrene la, jobber de allerede med å forberede gården for de kommende generasjonene.

For whiskyen som hviler på de store fatene på lageret, er verken nødvendigvis til dem eller deres familier, men til de generasjonene som skal drive gården videre etter dem.

"Hver uke fyller vi tønner og legger dem på hyllene uten å vite om vi kan gjøre dem om til et produkt vi kan selge og sende ut i verden. Vi bygger opp et whiskylager for fremtiden – og det kan godt hende at det er så mange år frem i tid at det blir etter vår levetid," sier Marie Stjernholm.

Akkurat som generasjonene før henne drev gården uten å vite hva fremtiden ville bringe, vokser whiskylageret hver uke.

Dette, fastslår Marie Stjernholm, er forankret i whiskyproduksjonens tradisjoner, men også i en tro på fremtiden: At Gyrup Gård vil fortsette å være et gjestfritt sted hvor folk kan komme helt tett på Thy.

Både når man besøker familien på slektsgården, og når man kommer hjem igjen og minnes den gangen man reiste til verdens ende og tilbake uten å forlate gården.